Bokmålsordboka
beferdet, beferda
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| beferda | beferda | beferda | beferda |
| beferdet | beferdet | beferdede | beferdede |
| beferdete | beferdete | ||
Uttale
befærˊdetOpphav
av foreldet beferde ‘ferdes på’Betydning og bruk
som det er ferdsel på eller i;
trafikkert
Eksempel
- en lite beferdet vei;
- en sterkt beferdet skipslei;
- mindre beferdede steder